Hvordan er det norske forskningssystemet bygd opp?
Hvilken forskningspolitikk fører Norge?
Hvordan finansieres forskning i Norge?

Forskningssystemet

Figuren under viser aktører og funksjoner i forskningssystemet. Norge har tre forskningsutførende sektorer: 

• Universiteter og høgskoler
• Instituttsektoren
• Næringslivet 
   

I virkemiddelapparatet har Forskningsrådet hovedansvar for forskning, mens Innovasjon Norge og SIVA følger opp innovasjon og teknologi. Forskningsrådet finansierer forskning, er strategisk rådgiver for departementene og skaper møteplasser mellom forskere, brukere av forskning og finansiører av forskning i tillegg til å bidra til internasjonalisering av norsk forsking.

Samtlige departementer har ansvar for forskning og innovasjon innenfor sin sektor i henhold til sektorprinsippet.

  Aktører og funksjoner i forskningssystemet  

 

Forskningspolitikk

Sektorprinsippet
Sektorprinsippet er et grunnleggende og viktig prinsipp i norsk forskning. Prinsippet innebærer at hvert enkelt departement har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor/sine ansvarsområder. Dette innebærer:

• et overordnet ansvar for forskning for sektoren
• et ansvar for å ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov
• et ansvar for å finansiere forskning for sektoren
• et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid.

Kunnskapsdepartementet har koordinerer forskningspolitikken gjennom strategiske prosesser, budsjettkoordinering og etatsstyringsansvaret for Norges forskningsråd. Forsk­ningsmeldingene er de viktigste strategidokumentene.

Noen sentrale utviklingstrekk i norsk forskningspolitikk siden 2005
Stortingsmeldingen "Vilje til forskning" (2004-2005) la opp til at FoU innsats skal utgjøre 3 % av BNP, hvorav 1 % fra offentlige kilder. Gjennomsnittlig årlig realvekst har vært på på 4,7 prosent og de offentlige forsk­ningsbevilgningene utgjorde 0,84 prosent av BNP i 2009.

• å styrke grunnforskningen med vekt på kvalitet og realfag, herunder forskerrekruttering har vært i fokus. Målet om 1100 doktorander årlig i 2010 ble nådd i 2008. Universitetene har fått økte bevilgninger og flere Sentre for fremragende forskning (SFF) er opprettet.
• Mål om forsk­ningsbasert innovasjon og nyskaping har ført til opprettelse av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for å stimulere til samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Næringslivets FoU-innsats har økt betydelig. Ordningen med skattefradrag for næringslivets FoU-utgifter (Skattefunn)  og programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) videreføres med økte rammer. Nærings-PhD er opprettet.
• Internasjonalisering av norsk forskning skal styrkes. Norges samlede bidrag til EUs 7. rammeprogram utgjør ca 10 mrd. kroner i årene fram til 2013. Siden 2005 har det bilaterale samarbeidet økt i omfang og betydning med Nord-Amerika (USA og Canada) og Japan, Kina og India samt polarsamarbeid med Russland. 
• Satsing på energi, miljø og klimaforskning gjennom etablering av Forsk­ningssentre for miljøvennlig energi (FME), bygging av det europeiske testsenteret på Mongstad for testing av kostnadseffektive teknologiløsninger for CO2-rensing og opprettelse av strategiorgan Energi 21 og Klima 21
• Satsing på nordområdene ved bevilgning til Det internasjonale polaråret (IPY) og s videreutvikle Svalbard som en internasjonal forsk­ningsinfrastruktur, samt næringsutvikling og utvikling av kunnskapsmiljøene i landsdelen i et 10–15-årsperspektiv.
•  Helse, forskning og velferd står i fokus med satsing på global vaksinasjonsforsk­ning, program om helseomsorg, femårig satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i spesialisthelsetjenesten, Nasjonalt kompetansesenter med fokus på forsk­ning relatert til kvinnehelse, program for utdanning og program for velferd, arbeidsliv og migrasjon

 

Mål for dagens forskningspolitikk
Regjeringen ønsker større oppmerksomhet rundt forskningsresultater og hva samfunnet skal oppnå med forskningen i den nye forskningsmeldingen " Klima for forskning" (2008-2009). Målene for dagens forskningspolitkk reflekterer først og fremst hva forskningspolitikken særlig skal bidra til

• å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning
• god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet
• forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker
• et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
• næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi
• høy kvalitet i forskningen
• et velfungerende forskningssystem
• høy grad av internasjonalisering av forskningen.
• effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene

  Offentlige FoU-utgifter 2009

(kilde: Kunnskapsdepartementet)

Forskningsfinansiering

Offentlig forskningsfinansiering gis som institusjonelle bevilgninger til forskningsutførende institusjoner og via forskningsfinansierende organisasjoner, som Forskningsrådet. De institusjonelle midlene skal sikre utvikling av langsiktig kunnskapsberedskap og kapasitet. Midler gjennom Forskningsrådet er konkurransebaserte og tildeles ved prosjekt- og programfinansieringer på bakgrunn av prosjektskisser.

Konkurransebaserte midler skal bidra til å oppnå de forskningspolitiske målene. Norges forskningsråd er det eneste forskningsråd i Norge.

Forskningsrådets virkemidler  Forskningsrådets virkemidler  

Internasjonal finansiering
Norge investerer omlag 10 milliarder kroner internasjonalt, blant annet i  EUs rammeprogram. Norske forskere oppfordres til å konkurrere om disse midlene. Forskningsrådet bidrar med råd og veiledning om EU-finansieringen og andre internasjonale ordninger.

Dokumenter og linker   Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) Energi 21 Departementene Forskningsrådet Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Klima 21 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)Nærings-PhD SkatteFUNN Stortingsmelding nr 30 (2008-2009), "Klima for forskning" Stortingsmelding nr 20 (2004-2005), " Vilje til forskning" Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for fremragende forskning (SFF)