– Det er utrolig kjekt å kunne reise ut og treffe nye folk og miljøer, sier Torleiv. – Faglig sett er et utenlandsopphold utfordrende og byr på mange utviklingsmuligheter.

Torleiv har tre andre forskeropphold i USA, et i Storbritannia og ett i Hong Kong bak seg gjennom 40 år. Det har blitt enklere å reise ut mener han. Trygde- og skatteavtaler som Norge har med en rekke land, blant annet USA, gjør papirarbeidet lettere. Informasjon er også lettere tilgjengelig og norske etater har blitt mer profesjonelle erfarer Torleiv. – Det er også ofte god hjelp i hjemmeinstitusjonens og vertsinstitusjonens nettsider når det gjelder å få svar på praktiske spørsmål.

Vær tidlig ute

- Det er viktig å være ute i god tid med å planlegge utenlandsoppholdet, sier Torleiv. – Du bør sette av minst seks måneder til forberedelser. Invitasjonsbrev fra vertsinstitusjonen må ofte foreligge mer enn ett år i forveien. Aktuelle skjemaer fra hjemmeinstitusjonen, visum, forsikringer og eventuell utleie av boligen hjemme må på plass, sier han. – Det er også nødvendig å ha noen ekstra kroner på kontoen hjemme som du kan leve på de første ukene. For å få strøm, telefon og leie hus må en oftest betale et depositum.

Ordner alt selv

Torleiv opplever å ha blitt tatt godt imot på alle sine utenlandsopphold, selv om han og familien ofte har måttet finne ut av og ordne opp i praktiske spørsmål på egen hånd. - University of California hadde ikke et mottaksapparat for sine gjesteforskere og vi spurte derfor kollegaer og andre utenlandske forskere hvis vi sto fast, forteller Torleiv.

Dersom ikke vertsinstitusjonen stiller med forskerbolig, kan det by på utfordringer å finne et sted å bo. - Denne gangen var vi imidlertid heldige, sier Torleiv. – En administrativ ansatt ved instituttet jeg besøkte hadde en leilighet som hun leide ut og hun tok kontakt med oss og tilbød oss leiligheten. Møbler ble kjøpt inn for en billig penge fra forrige leieboer og solgt videre til den som overtok leiligheten da vi dro.

Torleiv har bare positive erfaringer med å komme hjem til sin gamle arbeidsplass også. – Selvsagt må man regne med å bruke litt tid på å sette seg inn i jobben igjen, men jeg opplever stort sett at ting er slik som da jeg dro, sier han. Nettverk må reetableres og nye kollegaer kan ha kommet til, men det er slikt som følger med, mener han.

Savner økonomiske insentiver

Torleiv kan nesten ikke tenke seg noen ulemper ved et forskeropphold utenlands, men han savner økonomiske insentiver for å reise ut. Mange av de individuelle mobilitetsstipendene har forsvunnet og det er økonomisk vanskeligere å reise ut enn tidligere. Ofte må ektefelle ta permisjon uten lønn. - Skatteavtaler hjelper noe på økonomien, spesielt for USA, men veier ikke opp for en stipendordning, avslutter Torleiv.