Forskningen blir stadig mer internasjonal og flere vurderer en internasjonal forskerkarriere. Det finnes en rekke forskjellige stipendordninger og finansieringskanaler.

– Aldri har unge forskere hatt bedre muligheter til å reise ut, mener Tora Aasland. (Foto: Tore Espedal) – Aldri har unge forskere hatt bedre muligheter til å reise for å jobbe på velrenommerte institusjoner i utlandet, sa minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland til et fullsatt auditorium i Georg Sverdrups hus på Blindern under Stipenddagen 2011.

Stort informasjonsbehov

– Nå blir det enklere å finne den ordningen man er på jakt etter, fortsatte Aasland, før hun lanserte Forskningsrådets nye Stipendbase, som tar sikte på å samle alle mobilitets-stipendordninger som er relevante for norske forskere – for å gjøre dem lettere tilgjengelig og mer håndterlige.

– Det er viktig at mulighetene blir enda synligere, for vi vil at enda flere skal finne frem. God veiledning er viktig, og vi er prisgitt den jobben som administrativt støttepersonell gjør rundt omkring på institusjonene våre. Stipendbasen vil bidra til dette, la Aasland til.
 

Avhengig av samarbeid

– Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid og gode internasjonale nettverk. Slik er det bare, mener Tora Aasland.
 

(Foto: Tore Espedal)  

Aasland viste til at Norge står for 0,6 prosent av verdens samlede kunnskapsproduksjon og at internasjonale samarbeid og forskermobilitet er de redskapene vi har til rådighet om vi skal få ta del i de 99,4 prosentene som ikke genereres herfra.

– Økt mobilitet og internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for forskningen som helhet, fremhever Arvid Hallén. (Foto: Tore Espedal) – Det å sikre god tilgang til den kunnskapsproduksjonen som skjer i resten av verden og sørge for gode vilkår for forskere som deltar i internasjonale samarbeid, er dermed svært viktige deler av forskningspolitikken, fremholdt hun.

Økt tilgang

– Økt mobilitet og mer internasjonale forskningssamarbeid er ikke bare viktig for hver enkelt forsker, men for forskningen som helhet, la Forskningsrådets administrerende direktør, Arvid Hallén til.

– Den kapasitetsøkningen og kvalitetshevningen som følger med god tilgang til den internasjonale kunnskapsproduksjonen kan bidra til løsninger på globale utfordringer.

I Forskningsrådets nye strategi for Internasjonalt samarbeid er vektleggingen av internasjonalt samarbeid og forskermobilitet i egen søknadsbehandling et av hovedgrepene.