TILBAKE TIL FORSKE ET ANNET STED

PLANLEGG FORSKNINGSOPPHOLDET

 

Det er mange gode grunner til å ta et forskningsopphold utenlands. Du kan få nye innfallsvinkler, nye perspektiver, innsikt i nye metoder og bli kjent med en annen forskningskultur.

Tilgang til data og forskningsutstyr er en annen motivasjonsfaktor. I tillegg blir du kjent med nye forskere, du bygger nettverk, etablerer felles prosjekter og kanskje langsiktig forskningssamarbeid.

Hvor skal du dra og hva er ditt mål med utenlandsoppholdet?

Vær bevisst hvor du velger å reise. Hva er ditt mål med utenlandsoppholdet? Et sentralt spørsmål er om du skal bruke etablerte nettverk din forskergruppe eller institusjon har. Da blir kanskje formålet med reisen å videreutvikle samarbeidet og eventuelt felles prosjekter og sørge for at din egen forskning drar nytte av samarbeidet.

Eller skal du gjøre nybrottsarbeid og forsøke å finne nye samarbeidspartnere? I så fall, har du et annet utgangspunkt der du trolig må bruke noe mer tid på å etablere selve samarbeidet. Uansett er det viktig at din kompetanse er etterspurt i det forskningsmiljøet du drar til. Det er en stor fordel at du inngår i en forskergruppe og reelt samarbeid, slik at du ikke kun låner kontorplass eller lab ved vertsinstitusjonen.

En god planlegging av forskningsoppholdet er nøkkelen til suksess

Planlegg gjerne forskningsoppholdet sammen med forskergruppen og veilederen din i Norge. Diskuter ulike muligheter og hva som bør komme ut av oppholde, ikke minst hvordan du skal bruke din nye og videreutviklede kompetanse når du kommer tilbake til Norge igjen.

Det tar tid å planlegge ett utenlandsopphold. Det kan ta tid å etablere kontakt med vertsinstitusjon og det forskningsmiljøet du vil reise til. Du skal finne finansering til oppholdet og det er mange søknadsfrister gjennom året. Skaff deg en oversikt over mulige stipender du kan søke på og når disse har søknadsfrist. Ta en ekstra titt på formålet med de ulike stipendene. De fleste stipender har et formål utover å finansiere akkurat ditt utenlandsopphold. De skal for eksempel bidra til kunnskapsdeling, institusjonssamarbeid eller mobilitet på tvers av land eller sektor. Tar prosjektsøknaden din høyde for formålet til stipendet, øker sjansen for å få midler.

Sjekkliste

  • Hva er målet ditt med utenlandsoppholdet?
  • Vurder å bruke etablerte nettverk versus å finne nye samarbeidspartnere
  • Hvordan passer din kompetanse inn ved vertsinstitusjonen?
  • Diskuter ulike muligheter med forskergruppe og veileder hjemme
  • Legg en plan for hvordan din kompetanse skal brukes når du kommer hjem
  • Start planleggingen tidlig- minst 1 år før du tenker å reise
  • Skaff deg oversikt over finansieringsmuligheter for søknadsfrister.
  • Sørg for at prosjektsøknaden din svarer på formålet til stipendet
  • Du bør ha forskningsprosjekt og finansiering på plass i god tid før avreise.

Planlegg økonomien og sett opp et budsjett

Et utenlandsopphold krever at du også planlegger økonomien ekstra godt. Det gjelder ikke minst om du skal ha med deg ektefelle/partner som ikke skal jobbe under oppholdet. Du kan også oppleve at midlene du får ikke strekker til på samme måte som hjemme, ved at f.eks. satsene er lavere eller at kostnadene er høyere.

Skal du leie ut bolig hjemme vil dette gi inntekter du skatter av, med mindre du kan vise til at du selv leier bolig utenlands som koster mer. En del merutgifter ved å reise til og bo i utlandet kan gi fradrag på skatt og du må ta vare på alle kvitteringer for merutgifter. Hør med lønningskontoret ved hjemmeinstitusjonen om hva som kan regnes som merutgifter.

Er det skatteavtale mellom Norge og landet du skal til, vil også denne virke inn.

Skal du ha 1 års opphold utenlands og du reiser midt i kalenderåret, kan det være ekstra vanskelig å få oversikt over hvor mye oppholdet faktisk kommer på. Du får se de endelige tallene ved ligningen først året etter at du har kommet hjem, altså tredje året etter at du dro ut.

Sjekkliste

  • Finn ut om det er en skatteavtale mellom Norge og landet du skal til
  • Forsøk å få oversikt over de viktigste kostnadene og inntektene
  • Undersøk med hjemmeinstitusjonen hva som kan regnes som merutgifter
  • Hvor langt vil stipendet rekke?

Finansieringskilder

Hjemmeinstitusjon

  • Hjemmeinstitusjonen kan være et godt sted å starte for å finne midler til utenlandsoppholdet. Mange institusjoner har stipender på institutt, fakultet og sentralt nivå for å reise utenlands. Forskningsinstitusjoner som er oppfattet av Statens reiseregulativ skiller mellom tjenestereiser og stipendreiser. Ved tjenestereiser dekkes reiseutgifter, kostgodgjørelse og forsikringer etter bestemte regler og satser. Undersøk med din institusjon om utenlandsoppholdet vil regnes som en tjenestereise.

Forskningsrådet

  • Forskningsrådet gir utenlandsstipend til kandidater som allerede har en bevilgning fra Forskningsrådet. Det betyr at du må ha et forskningsprosjekt som er finansiert av Forskningsrådet for å kunne søke utenlandsstipend utenlandsstipend.
  • Forskningsrådet har imidlertid noen enkeltstående internasjonale stipend der du ikke trenger å være finansiert av Forskningsrådet for å søke.

Mobilitetsstipend

  • Det finnes også mange mobilitetsstipend som skal dekke merkostnader du har ved år reise og flytte til et annet land. Mobilitetsstipender er ikke lønns- og driftsmidler. Personlige mobilitetsstipend utlyst via Forskningsrådet og mobilitetsstipender fra andre aktører

Hel doktorgrad i utlandet

  • Noen søker også hel doktorgrad ved en utenlandsk institusjon. Det er dessverre ikke mange kilder i Norge som finansierer hel doktorgrad i utlandet. Lånekassen kan gi lån og stipend til doktorgradsutdanning og velger du læresteder som står på

    Lånekassens tilleggsstipendliste, får du et ekstra høyt stipend.

  • Forskningsrådet finansierer for øvrig et fåtall doktorgradsstipender ved Det europeiske universitetsinstituttet (EUI) i Firenze

Undersøk mulighetene for finansiering i det landet du reiser til.

Andre kilder:

Sjekk også finansieringsmuligheter fra andre aktører.

Europeisk finansiering: Marie Curie Actions

Har du mindre enn fire års forskningserfaring og ingen phd ennå, kan du søke på stillinger finansiert med Marie Skłodowska-Curie stipender. Mer erfarne forskere kan også søke de årlige individuelle forskerstipendene.

Denne siste gruppen tilbys også toppfinansiering (MSCA-TOP-UT) fra Forskningsrådet. Marie Curie stillinger lyses ut på EURAXESS Jobs.

Praktiske spørsmål

Det er også en del praktiske spørsmål som melder seg når du skal flytte til et annet land. Det er en fordel om du har forskningsprosjekt og finansiering klart før du starter på de praktiske spørsmålene og du bør beregne 6 måneder til å få på plass alt det praktiske.

Sjekk blant annet

Utenlandsopphold med familie.

Det er fullt mulig å få til et utenlandsopphold med familie, selv om de fleste opplever at det krever litt ekstra planlegging og tid til organisering. Å ta med familie legger ofte noen føringer på hvor reisen går og hvordan dere velger å bo. Ektefelle/partners jobbmuligheter og språk i vertslandet er kanskje avgjørende og dere ønsker å bo et sted der barna kan trives og med skole og barnehage i grei avstand.

Hvor tilsier familiens økonomi at dere har råd til å reise? I mange land blir barnehage, skole og barnas fritidsaktiviteter vesentlige dyrere enn hva vi normalt betaler i Norge.